H.C. Andersen digt: Snee-Dronningen (1829)

i Kiøbenhavnsposten den 17. marts 1829 kunne man læse et af H.C. Andersens tidlige digte “Snedronningen”

Snee-Dronningen

Høit ligger paa Marken den hvide Snee,
Dog kan man Lyset i Hytten see,
Der venter Pigen ved Lampens Skjær
Paa sin Hjertenskjær

I Møllen er stille; Drivhjulet staar. –
– Snart glatter Svenden sit gule Haar,
Saa hopper han lystigt, hei, een, to, tre!
Over Iis og Snee.

Han synger omkap med den skarpe Vind,
Der rødmer saa smukt hans sunde kind –
– Sneedronningen rider på sorten Sky
Over Mark og By.

“Du er mig saa smuk i Sneelysets Skjær; –
“Jeg kaarer Dig til min Hjertenskjær!
“Kom, følg mig høit paa min svømmende Ø,
“Over Bjerg og Sø!”

– Sneeflokkene falde saa tykt, saa tæt. –
“Jeg fanger Dig vist i mit Blomster- Næt!
“- hvor Sneedyngen reiser sig høit paa Eng,
“Staaer vor Brudeseng!” –

Ei meer kan man Lyset i Hytten see;
I Ringdands hvirvler den hvide Snee.
– Et Stjerneskud spiller bag Skyen smukt,
Nu er det alt slut.

Klart skinner Solen på Mark og Eng;
Han sover sødt i sin Brudeseng.
– Den Pigelil ængstes; til Møllen hun gaar;
– Men Drivhjulet staaer.

H.C. Andersen.

Afskrift Lars Bjørnsten Odense 2017

Oversigt over H.C. Andersen digte – Hans Christian Andersen poems